-
21 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
22 doubly
-
23 dresser
1) (a kitchen sideboard for holding dishes.) kjøkkenbenk/-skap, anretningsbord2) ((American) a chest of drawers for holding clothes sometimes with a mirror.) (toalett)kommodesubst. \/ˈdresə\/1) kjøkkenskap (med tallerkenrekke), kjøkkenbenk2) anretningsbord3) (amer.) toalettkommode, toalettbord4) forklaring: person\/verktøy som bearbeider\/(til)bereder noe5) forklaring: person som kler seg6) ( teater) påkleder7) ( medisin) operasjonsassistent8) ( militærvesen) sykepleier -
24 dutiful
adjective ((negative undutiful) careful to do what one should: a dutiful daughter.) pliktoppfyllende, lydigpliktoppfyllendeadj. \/ˈdjuːtɪf(ʊ)l\/1) pliktoppfyllende, plikttro2) pliktskyldig3) lydig -
25 economy
i'konəmi1) (the thrifty, careful management of money etc to avoid waste: Please use the water with economy; We must make economies in household spending.) økonomi, sparsomhet2) (organization of money and resources: the country's economy; household economy.) samfunnsøkonomi, husholdning•- economic- economical
- economically
- economics
- economist
- economize
- economisesparing--------økonomisubst. \/ɪˈkɒnəmɪ\/1) sparsommelighet, økonomi, økonomisering, besparelse, innsparing, innstramning2) økonomi, økonomisk forvaltning, økonomisk system3) organisasjon, oppbygning, struktur, system4) forsiktighet, tilbakeholdenhet, økonomi5) ( religion) læresystem6) ( religion) forvaltning av læren (i et gitt miljø)7) ( gammeldags) husholdningdivine economy ( religion) guddommelig ordning, guddommelig innretningeconomies besparelser, innsparinger, innstramningereconomy of (god) utnyttelse av, sparsommelighet med, -sparing, -besparelsethe economy of nature\/natures eller nature's economy naturens husholdningeffect economies foreta (økonomiske) innstramninger, sparenational economy samfunnsøkonomipractise (strict) economy være (svært) sparsom, være (veldig) økonomisk -
26 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
27 impulsive
-
28 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
29 lookout
1) (a careful watch: a sharp lookout; ( also adjective) a lookout post.) utkikk2) (a place from which such a watch can be kept.) utkikkspost/-sted3) (a person who has been given the job of watching: There was a shout from the lookout.) utkikk(smann)4) (concern, responsibility: If he catches you leaving early, that's your lookout!) sak, ansvarutsiktsubst. \/ˈlʊkaʊt\/1) utkikk2) utsikt3) ( overført) fremtidsutsikter4) utsiktspost, utkikksplass• the gang members were signalling each other from lookouts at both ends of the blockgjengmedlemmene signaliserte til hverandre fra utkikksposter på begge sider av kvartaletbe on the lookout for holde utkikk etter, søke etter, forsøke å få tak ikeep a lookout for ( overført) være på vakt, ha øynene med seg holde utkikkone's lookout (britisk, hverdagslig) ens egen sak -
30 merit
'merit 1. noun1) (the quality of worth, excellence or praiseworthiness: He reached his present position through merit.) fortjeneste, utmerkelse2) (a good point or quality: His speech had at least the merit of being short.) fortrinn2. verb(to deserve as reward or punishment: Your case merits careful consideration.) fortjene, gjøre seg fortjent tilfortrinnIsubst. \/ˈmerɪt\/1) fortjenstfullhet2) fortreffelighet, fremragende dyktighet3) verd, verdi4) fortrinn, fordel, (god) egenskap, (god) kvalitet5) ( kirkelig) forklaring: gode gjerninger som gir rett til belønningmake a merit of regne til egen fortjeneste (fremstille eller anse (egne handlinger) som prisverdige)merits fortjeneste (om juridisk sak e.l) faktiske omstendigheter, faktiske forholddet virkelige saksforholdet, de foreliggende faktamerits and demerits fortrinn og mangleron its merits på saklig grunnlag, ut fra saklige hensyn, rent objektivtbedømme noe rent objektivt, bedømme noe på saklig grunnlagthe Order of Merit fortjenstorden (i Storbritannia)promotion by merit forfremmelse på grunnlag av dyktighet\/kvalifikasjonerIIverb \/ˈmerɪt\/fortjene, gjøre seg fortjent til, være verdig -
31 monitor
'monitə 1. noun1) (a senior pupil who helps to see that school rules are kept.) ordenselev, tilsynselev2) (any of several kinds of instrument etc by means of which something can be constantly checked, especially a small screen in a television studio showing the picture which is being transmitted at any given time: television monitor; computer monitor.) (bilde)monitor, skjerm2. verb(to act as, or to use, a monitor; to keep a careful check on: These machines/technicians monitor the results constantly.) kontrollere, overvåke; avlyttemonitorIsubst. \/ˈmɒnɪtə\/1) ( TV-skjerm) monitor, kontrollapparat, kontrollinstrument, kontrollanordning, kontrollmottaker2) ( skolevesen) ordensmann3) forklaring: en som betjener en skjerm for overvåkning\/kontroll4) skjerm, monitor6) ( sjøfart) monitor (mindre panserskip)7) vannkanonmonitor (screen) bildeskjerm, monitor, overvåkingsskjermIIverb \/ˈmɒnɪtə\/1) forklaring: avlytte, overvåke2) kontrollere, spore, undersøkemonitoring loudspeaker avlyttingshøyttaler -
32 need
ni:d 1. negative short form - needn't; verb1) (to require: This page needs to be checked again; This page needs checking again; Do you need any help?) trenge, behøve, ha bruk for2) (to be obliged: You need to work hard if you want to succeed; They don't need to come until six o'clock; She needn't have given me such an expensive present.) måtte, trenge, behøve2. noun1) (something essential, that one must have: Food is one of our basic needs.) behov2) (poverty or other difficulty: Many people are in great need.) nød3) (a reason: There is no need for panic.) grunn•- needless- needlessly
- needy
- a need for
- in need ofbehov--------behøve--------fordre--------forlange--------få--------motiv--------måtte--------nød--------trengeIsubst. \/niːd\/1) behov2) trang3) savn4) bruk5) nødvendighet6) nød, klemmeat need ved behov, etter behovbe in need være i nød, lide nødbe in need of something eller stand in need of something ha stort behov for noehave need of ha behov for, behøveif need be hvis det trengs, om så behøvesin case of need ved behov, etter behov i nødstilfellemeet a need dekke et behovneed for behov forde behøves ikke \/ de er unødvendigeIIverb \/niːd\/1) behøve, ha behov for, trenge, kreve, fordre2) behøve, være nødt til, måtte• need he do it?• need it be at once?3) trenge, være trengendebe needed behøves, trenges, kreves, fordres -
33 outlook
1) (a view: Their house has a wonderful outlook.) utsikt2) (a person's view of life etc: He has a strange outlook (on life).) livssyn3) (what is likely to happen in the future: The weather outlook is bad.) utsikt(er)mentalitet--------utsiktIsubst. \/ˈaʊtlʊk\/, \/ˌaʊtˈlʊk\/1) utsikt, utsyn• what a pleasant outlook!2) utsikt(er), fremtidsutsikt(er)3) innstilling, tankegang, livssyn, syn på tilværelsen, livsanskuelse4) ( meteorologi) utsikt(er), værutsikt(er)5) utkikk6) utkikkspunktfurther outlook ( meteorologi) langtidsvarselhave a narrow outlook være trangsynton the outlook på utkikkIIverb \/aʊtˈlʊk\/få til å slå ned øynene, bringe ut av fatning med blikket -
34 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
35 precise
1) (exact: Give me his precise words; precise instructions; a precise translation.) nøyaktig, presis2) (careful to be accurate and exact in manner, speech etc: He is always very precise.) pertentlig, nøye•- precisely
- precisionnøyaktig--------presis--------punktlig--------striksadj. \/prɪˈsaɪs\/1) eksakt, presis2) nøyaktig3) overdrevent nøye\/korrekt, pertentlig, pirket, pedantiskprecise about overdrevent nøye\/korrekt når det gjelder -
36 prudent
'pru:dənt(wise and careful: a prudent person/attitude.) klok, forsiktig- prudenceforsiktig--------klokadj. \/ˈpruːd(ə)nt\/1) klok, forsiktig, forstandig2) veloverveid, godt gjennomtenkt -
37 research
1. ri'sə:, ]( especially American) 'ri:sə:(r) noun(a close and careful study to find out (new) facts or information: He is engaged in cancer research; His researches resulted in some amazing discoveries; ( also adjective) a research student.) forskning, undersøkelse2. ri'sə:(r) verb(to carry out such a study: He's researching (into) Thai poetry.) forske, undersøkeIsubst. \/rɪˈsɜːtʃ\/, \/ˈriːsɜːtʃ\/1) forskning, (vitenskapelig) undersøkelse, granskning2) ( om journalistisk virksomhet) research, bakgrunnsundersøkelse3) (nøye) søking, (nøye) leting, etterforskningapplied research anvendt forskningcarry out researches into forske ido\/carry on research forske, bedrive forskningresearch and development forskning og utviklingIIverb \/rɪˈsɜːtʃ\/, \/ˈriːsɜːtʃ\/forske, granske, foreta undersøkelser -
38 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
39 scrupulous
'skru:pjuləs(careful in attending to detail, doing nothing wrong, dishonest etc: He is scrupulous in his handling of the accounts; scrupulous attention to instructions.) samvittighetsfull- scrupulousnessskrupuløsadj. \/ˈskruːpjʊləs\/1) som har skrupler2) (ytterst) samvittighetsfull, skrupuløs, (meget) omhyggelig3) pinlig, strengbe scrupulous ha skruplerwith scrupulous care med pinlig nøyaktighet -
40 scrutiny
'skru:təni(careful, detailed examination or inspection: Famous people live their lives under continuous public scrutiny.) gransking, saumfaring- scrutiniseeksamen--------gransking--------inspeksjon--------prøvesubst. \/ˈskruːtənɪ\/1) nøye undersøkelse, gransking, ettersyn, ransaking, saumfaring2) forskende\/undersøkende blikk3) ( ved valg) stemmekontroll
См. также в других словарях:
Careful with That Axe, Eugene — Single by Pink Floyd from the album Ummagumma A si … Wikipedia
Careful with That Axe, Eugene — «Careful with That Axe, Eugene» Сингл Pink Floyd Сторона «А» Point Me at the Sky Выпущен 17 декабря 1968 Формат 7 Записан 4 ноября 1968 Жа … Википедия
careful — 1 solicitous, anxious, worried, concerned (see under CARE n) Analogous words: disquieted, perturbed, discomposed, disturbed, upset (see DISCOMPOSE): troubled, distressed (see TROUBLE vb): *watchful, vigilant, alert 2 Careful, meticulous,… … New Dictionary of Synonyms
Careful — Care ful (k[^a]r f[.u]l), a. [AS. cearful.] 1. Full of care; anxious; solicitous. [Archaic] [1913 Webster] Be careful [Rev. Ver. anxious ] for nothing. Phil. iv. 6. [1913 Webster] The careful plowman doubting stands. Milton. [1913 Webster] 2.… … The Collaborative International Dictionary of English
Careful With That Axe, Eugene — (Осторожней с топором, Юджин) композиция группы Pink Floyd, написанная Роджером Уотерсом в 1968. Одно из самых популярных произведений раннего периода творчества группы. Содержание 1 Студийная версия 2 Версии из фильмов … Википедия
Careful With That Axe — Careful With That Axe, Eugene Careful With That Axe, Eugene (Осторожней с топором, Юджин) композиция группы Pink Floyd, написанная Роджером Уотерсом в 1968. Одно из самых популярных произведений раннего периода творчества группы. Содержание 1… … Википедия
Careful With That Axe, Eugene — Single par Pink Floyd extrait de l’album Relics Face A Point Me at the Sky Sortie 17 décembre 1968 Enregistrement 4 … Wikipédia en Français
Careful with That Axe, Eugene — Single par Pink Floyd extrait de l’album Relics Face A Point Me at the Sky Sortie 17 décembre 1968 Enregistrement 4 novembre … Wikipédia en Français
Careful with that Axe, Eugene — Single par Pink Floyd extrait de l’album Relics Face A Point Me at the Sky Sortie 17 décembre 1968 Enregistrement 4 … Wikipédia en Français
Careful with that axe, eugene — Single par Pink Floyd extrait de l’album Relics Face A Point Me at the Sky Sortie 17 décembre 1968 Enregistrement 4 … Wikipédia en Français
careful — [ker′fəl] adj. [ME & OE: see CARE & FUL] 1. acting or working in a thoughtful, painstaking way 2. cautious, wary, or guarded [a careful reply] 3. accurately or thoroughly done or made; painstaking [a careful analysis] 4 … English World dictionary